19. sep. 2013

Åpenbaringen




Mandag startet snekker 1 og snekker 2 opp motorsaga og vips var to hus blitt til ett.
Det ble stort! Og føles veldig merkelig.






Kåret slik vi kjenner det er borte for alltid.

Slik allrommet nede er nå, innbyr det virkelig til løping. Bajasen vil gjerne ta seg fart, hoppe ned det lile trinnet til nydelen og storme bort til verandadøra hvor turen slutter med ett brak.

Her må vi nok være taktiske når vi møblerer.

Møbleringa er foreløpig et stort mysterium. Jeg ser for meg endeløse kvelder med flytting av møbler hit og dit før vi klarer å lande på noe.
I skrivende stund tror jeg faktisk at jeg har bestemt hvor tv'en skal stå. Til jeg ombestemmer meg igjen. Nå gjenstår det bare å finne et fint skap jeg kan gjemme den bort inni.






På loftet ser det ut til at vi får ei stor og koselig loftstue. Vi har tatt ett dristig fargevalg, med kalkgrå, men jeg er veldig fornøyd. Den er ganske mørk, men med tre vinduer kan det umulig bli så ille. Dessuten skal jo ikke dette være noen arbeidsplass, men mer en kosestue. Da gjør det ikke så mye om det ikke er flombelysning der.



 Lille Bolla sitt rom har foreløpig to dører, siden det har vært to rom. Men den ene blir kledd igjen. Vi har heldigvis fått beholde litt tømmervegg, som dere kan skimte bakerst i rommet. Denne må vel få seg et strøk maling etterhvert. Bajasen har også to slike vegger på sitt rom.



Nå skjer det mye spennende framover. gulvet skal legges, kjøkkenet er på tur og badet skal flislegges. Ellers har snekkerne mest småarbeid igjen. Listing og småplukk. De har jammen vært effektive!
Nå spørs det bare hvor fort det går, når sjølvfolket skal ta tak..





Vi får vel heller hoppe og springe fra oss utendørs. Med en så fin høst, kan vi ikke skylde på været i hvert fall. Lille Bolla synes det blir litt vel heftig på trampisen sammen med Bajasen. Da er det bedre å se på.


8. sep. 2013

Snart ferdigmalt!

Ikke så trivelig rundt nova enda, men det skal bli! 



Den som klager over dårlig sommervær må tenke seg om en gang til. Siste halvdel av sommeren har vært helt super. Herlig temperatur og lite regn. Perfekt malevær!

Nå ser vi enden på utemalinga for i år. Tverrenden må vente til neste år, siden den er impregnert.
Vi gleder oss til å få bort stillaset slik at vi får ordne rundt huset og får sett hvordan det egentlig blir. ¨

Men vi må vente litt enda. Taket er ikke kommet på enda, så Stillasen må få stå litt til.




Bajasen rusler runst på kjøkkenet og lurer på hvordan det blir å spise frokost her. 



















I mellomtida er det nok og henge fingrene i. Neste mandag finner Snekker 1 og Snekker 2 fram motorsaga. Da skal det skjæres hull på veggen mellom gammel og ny del. Ergo vi må flytte ut.
Veldig greit at vi slipper å flytte så langt da. Mamma og Pappa har god plass og kjære bror stiller også rommet sitt til disposisjon.
Men det er mye som må flyttes på. Jeg har allerede begynt å sortere, kaste og pakke ned fra diverse skuffer og skap. Og jeg blir stadig overraska over hvor mye vi har klart å samle opp i løpet av de fem åra vi har bodd her. Og ikke minst hvor mye vi har fått plass til på relativt liten plass...


Det er tømmerveggen bakerst i rommet som skal vekk. Her blir det allrom med kjøkken, spisestue og TV-krok. 
Vi er veldig spente på å se hvor stor plass vi får når veggen blir borte. Og det er foreløpig umulig å se for seg hvordan det hele skal møbleres. Til elektrikeren og diverse andres fortvilelse. Hvor skal foreksempel tv'en stå? Ingen som vet! Så da må vi ordne flere inntak da. Og om jeg nå hadde klart å bestemt meg, så kan det ratt hende jeg har lyst til å flytte om en gang også. Så det så!

Heldigvis er alle veldig blide og forståelsesfulle mot en stakkars forvirra sjel. I alle fall på utsida.

Snekkerne våre skal ha all skryt for å være både trivelige, effektive og flinke. Så effektive er de faktisk, at de støtt og stadig blir arbeidsløse. Sjefene har sikkert sine grunner til å ikke bestille materialene tidligere, men det er litt frustrerende å vite at huset kunne kommet enda lengre hadde materialene vært på plass tidligere.

Men i morgen kommer visstnok det meste av det de trenger til tak og vegger inne. Hurra!
Rørleggeren kommer også endelig, etter å ha ventet i evigheter på akkurat DEN sluken jeg ville ha, som selvfølgelig ikke kunne skaffes på et blunk.

Så vi går en spennende og travel uke i møte. Male, pakke, flytte, jobbe og selvfølgelig prøve å nyte den aller siste uka som ungdom, før jeg på lørdag må kapitulerer og innrømme at jeg kanskje ikke kan kalles jentunge lenger...






Bad med skråtak og vindu i knehøyde. Slik blir det når en skal rette på takhøyda som var fra før. 

Overbygg og ny inngangsdør på baksida er på tur. Inngang rett på vaskerommet blir praktisk.