Halloweenkunst

Flinke elever i Storklassen som har laget halloweenkunst! 

Stilig, ikke sant? 

Dette kan jeg godta. 

Utkledning, tigging av godteri og skremming kan jeg godt stå over. 

 

Tapetsererinnen!

. - Tapetsering er noe skit!, sa mamma. Så fortalte hun en historie til skrekk og advarsel om sist gang hun og pappa tapetserte. 

- Eg freistar lell, tenkte jeg. 

Og slik ble det! Med frionsdag, mann og barn på jobb og i barnehage, og med mamma (!) som håndlanger, satte jeg i gang. 

Det at takhøyda på gammelloftet ikke er mer enn at jeg når opp når jeg står på tærne, var for en gangs skyld et kjempepluss! 

Det andre plusset var at det var kun en vegg som skulle ha tapet. 

Og selv om både tak, vegger og gulv var skeive, gikk jobben over all forventning. 

Nå gjenstår kun listing, før gjesterommet er klart for møblering. 

Tapeten er fra Borås tapeter, Borge. 

Jeg gleder meg til å finne fram blondegardiner, Oldefar Olas gamle nattbord og det gamle vaskerstellet. 

... Kanskje den gamle porselenspotta også skal få en plass :-)

Kult eller fult..?

Alt kan vel ikke være praktisk?
Nå har vi tenkt praktisk når vi har tatt alle valg i huset. Slitesterkt, lett å rengjøre, barnevennlig, farge hvor rusk og rask ikke vises så godt.
Men noen unntak må vi vel unne oss..? Slik at mamma om en stund kan si - Hva var det jeg sa?
Og vi vet det veldig godt, men likevel gjør vi det.

Vaskeromsgulvet er første unntak. Vi ser for oss at dette blir hverdagsinngangen hvor Lille Bolla og Bajasen kommer springende inn med skitne støvler og rengtøy som det drypper av.
Siden vi skal gjøre alt på dette rommet selv, må vi gjøre det litt enkelt for oss selv. Og med et gammelt og skeivt hus ( dette er i gamleenden) var ikke flis noe alternativ for Herr og Fru Handy.

Med et heller snevert utvalg i våtromsbelegg, måtte vi bare velge det eneste freshe vi fant! Nemlig turkis knottegulv. Alternativet var som disse under her. Trist, men praktisk.

Neste upraktiske valg, var trappa!
Min drømmetrapp var nok i en helt annet prisklasse enn vi hadde råd til. Og når jeg ikke fant noen jeg hadde lyst på, fant jeg ut at det beste ville være å få den til å forsvinne mest mulig. Så da ble det hvit trapp. Med hvite trinn.

Jeg ble veldig fornøyd! Enn så lenge..
Når ripene og slitasjen kommer og jeg må male trappa to ganger i året, kommer vel angeren.
Til da får jeg nyte den og minnes hvor fin den var da den var ny.

Kaotisk i kjøkkenkroken før alt er montert og på plass. Ting tar tid, men jeg tror det blir bra.