Uglebarna

Etter en alt for rolig og stillesittende søndag var det på tide å komme seg ut og få løpt av seg litt galskap før mørket kom. Rampen er sin far lik og bobler over både inn og utvendig så snart han får noe søtt innabords. Og det er jo grenser for hvor lenge Lille Bolla orker og ligge på gulvet og rulle før hun blir lei.
Så ut bars det! Nå har jo kvikksølvet krøpet betraktelig oppover på gradestokken og  det går an å være ute mer en fem minutter uten å fryse.
Siden mor selv hadde brukt søndagen til å lage øyner til de nyklekkede uglene måtte disse selvfølgelig innvies.

Lille Bolla i sin lyserosa heklede og Rampen i sin blåe strikkede. Den blå fikk virkelig flaksa fra seg og rampen bød på en omvisning av hele gården i megafart. X-antall ganger opp og ned låvebrua ble det også. Lille Bolla ble helt i hundre av og se på rampen og flakset med både armer og bein der hun hang i bæreselen og så på.

Når det gjelder ugleluene så finnes det uttallige versjoner der ute.Og siden jeg ikke er så god på å følge oppskrifter laget jeg mine egne på slump. De ble veldig forskjellige. Usikker på hvilken som er min favoritt,,,

Superfine islykter

Fikk et artig tips fra en kollega av meg som hadde lagt ut en video om hvordan en kan lage fine islykter av ballonger.
  Siden det var over ti minus ute og jeg tilfeldigvis hadde noen ballonger liggende, måtte dette selvfølgelig prøves med en gang! Lille Rampen hjalp også til, selv om det ble mer søl en gagn.

Vi knuste de første ballongene etter bare ett par timer. Lyktene ble veldig fine, men også veldig tynne.
Det gav flere ulemper. Både at lyktene ble veldig skjøre og knustes lett, og at de tynne veggene rett og slett smelta når vi tente lys inni.



De neste lyktene glemte vi rett og slett. De ble stående i over 30 timer før vi knuste ballongene. Men det gikk helt fint. De ble fine og solide. Og er vi heldige så står de til påske =)

Hun som har laget videoen heter Anne og driver bloggen Moseplassen. Denne videoen fikk over 60 000 treff på et blunk og det endte med at Anne var med i God Morgen Norge og viste fram lyktene sine der. Hun har også mange andre tips til hvordan en kan lage fine lykter.

Her kan dere se videoen:
Hvordan lage islykter ved hjelp av ballonger

Snart kommer Sola!

  

Selv om vi subjektivt sett bor på verdens fineste plass, må en vel bare finne seg i at ikke riktig alt er perfekt. Vårt lille aber er Kirkeberget som står i veien for sola og gjør de to mørkeste månedene i året enda mørkere. Nå nærmer det seg endelig første solgløtt inn gjennom de skitne stuevinduene. Sola kryper lenger nedover lia for hver dag som går og rett over helga har den krøpet helt ned i gårdsplassen. 

Herlig!  


Uansett om vi har sola hele året eller ikke, kan vi alle nå merke at dagene blir lengre. Tenk det at nå blir dagene omtrent fem minutter lengre for hver dag som går. Nå står sola opp vel halv ti og går ned igjen like over klokka fire. Det vil si at dagen er ca 6,5 time lang.  Fem uker fram i tid starter vinterferien i skolen. Da har dagene rukket å bli nesten ti timer lang. For en glede!

For noen fantastisk fine dager vi har hatt nå! 10 minus og knallblå himmel. Jeg og Lille Bolla måtte bare ut og rusle en tur i går! Se på sola oppe i lia og drømme om varmen den kommer med, se på de fine blå fargene, ekrene fulle av rim og de fine fine fjella! Vi måtte ta på den gode Pixielua slik at det tettet godt rundt de små ørene. Smokken måtte også få være med og da er det bare potetnesa og de blå øynene som vises i det lille ansiktet.

Enig med Marte!

... Men bare litt da!








Debattene raser på nettet om Marte Krogh som er freidig nok til å be småbarnsmødre ta seg sammen og trene mer.

For en bortskjemt vestkantfrue med vaskehjelp, au pair og flust med penger, skjønner jeg at det kan bli vanskelig å finne en god unnskyldning for å ikke trene.

For de fleste andre som har et hus som trenger stell, skitne klær å vaske, middag å lage og ikke minst barn å ta oss av, kan fort tidsklemma og mangel på overskudd sette en stopper for trening og fysisk aktivitet.


Vi føler kanskje at Marte ikke aner hva hun snakker om når hun ber oss ta oss sammen og trene mer.


Hun synes hun ser altfor mange mammaer som gir opp når de får barn.
– Det tror jeg ikke er sunt. Kroppen har enda mer behov for trening når man blir eldre. Man må bare ta seg sammen. ( Klippet fra intervjuet med Marte Krohg i bladet MAMMA) 

Stemmer ikke dette da?
Nå snakker jeg for meg selv, men jeg kan umulig være den eneste som får energi og overskudd av å trene.




Selvfølgelig er det ikke alltid like lett å få det til, men i bunn og grunn handler det om prioritering og planlegging.
- Sett igjen barna hjemme sammen med pappa og støvsugeren, dra på trening med venninner og få frustrasjoner og problemer ut med svetting og slarving eller løp deg en tur i mørket med god musikk på ørene i mens du synger av full hals.
Er pappa borte? Eller kanskje han også vil være med? Ta med barna da! Begge mine små har vært med på trening fra de var nyfødte. Enten sovende i vogn eller bilstol trygt plassert bak et håndballmål, eller hengende på magen i bæresele.
Går ikke det heller? Hva med en treningsvideo på TVen mens lille Bolla følger med i vippestolen sin og Bajasen hopper ivrig ved siden av?

Det finnes jo mange former for fysisk aktivitet. Bare tenk på all den treninga vi får ved å løpe opp og ned trapper, støvsuge og vask mens vi løper etter de søte små.
Og hvem sier egentlig at barna må bli igjen forsømt hjemme? Dra på tur i skogen eller ta sykkelen fatt.De fleste barn elsker å være ute. Er de for små til å gå, kan du få ekstra trening ved å bære de i meis, sele eller dra de i pulk. Familetid og treningstid på en gang. Det er to fluer i ett smekk det !

Tilslutt må jeg presisere at jeg absolutt ikke er en supertrimmer, men at jeg er glad i trening og fysisk aktivitet og prøver å være så aktiv jeg får til mellom bleieskift, rampestreker og husarbeid.
Husk at kroppen vår forfaller om vi ikke tar vare på den. Det blir mer viktig jo eldre vi blir å trene for å forebygge og holde oss i form. Vi skal tross alt ha den i mange mange år.

Tenn lys mens vi venter på lysere tider.

Det blir fort kaldt og trist når jula ryddes bort.
Da er det viktig å fortsette og tenne mye lys og glede seg til vår og lysere tider!

Alle hekler trekk til lykter for tida. Og det finnes veldig mange fine varianter.Siden jeg ikk er noe heklefantom måtte jeg gjøre det enklest mulig. Så jeg har bare brukt halvstaver og fastmasker. Hadde ingen runde glass med fin fasong, så da ble det disse firkantede vasene fra Ikea.
Jeg har nok brukt litt for tjukt garn, så det kommer ikke veldig mye lys gjennom. Derfor hekla jeg de eller ikke helt opp. Laget noen i lilla også, men det ble finest med en lys farge.

Bjørkehjertene jeg laga til dåpen til lille Bolla blir brukt om og om igjen. Nå har jeg byttet ut de røde julesløyfene med blonde og hamptau.

Uhuugla og de andre dyra i skogen

- Ei ugle i sofaen skal jeg aldri ha!, sa jeg første gangen jeg så ei uglepute. Jeg var også like enig med meg selv i at heller ikke ulv, gaupe, hjort eller andre skogsdyr skulle bli tatt inn i varmen. Her var det kun gode gamle Aslan (pissikattå) som fikk husly.
Men til mer jeg så på disse dyra, jo mer fascinert ble jeg. Og det var jo selvfølgelig også en unnskyldning til å kunne starte med enda et prosjekt! Så da jeg kom over disse dyreprinta på Stoff og Stil, slo jeg til.
de ble liggende lenge og vel i skuffa og jeg hadde nesten glemt dem. Til lettelse for min kjære, som heller ikke var så begeistra for å ha ei ugle i armkroken.

Men så skulle jula kastes ut.
De røde putene og dukene forsvant og det ble kaldt og nakent i stua. Jeg hadde ikke lyst å ta fram de blå stjerneputene jeg hadde i november og heller ikke de lilla jeg hadde før der. Ikke var det noen shoppingutsikter i nærmeste framtid heller.
- Det var da jeg kom på ugla!
Saks og symaskin ble tatt fram sammen med litt brun babycord til baksida. Fin pussel på en lørdagskveld når formen ikke er på topp.
- Og vips...!
Da min kjære kom ned fra loftet etter å ha lagt vår lille bajas, var det nettopp ei ugle i armkroken og et rådyr under føttene. - Æsj,så fæle! , sa han. Og jeg er egentlig ganske enig.
Dyra må nok ut før de blir for husvarme, men til så lenge jeg kommer opp med en bedre ide, får de bli værende.