brødposer til jul

Jeg er absolutt ingen syerske, men skulle gjerne ønske at jeg var det. Jeg var så heldig å få symaskin til bursdagen min for et par år siden, men den har vært veldig fint brukt. Men nå fikk jeg endelig ut fingeren og henta maskina ned fra loftet. Grunnen  til det er at vi neste uke skal ha juleverksted på skolen hvor jeg jobber, og at jeg var den heldige som fikk tildelt systasjonen. Da var det ikke annen råd enn å dra hjem og øve seg.

Og slik ble resultatet. Det var da ikke så vanskelig. Men veldig glad for å ha ei mamma som kunne stå bak meg å si hva neste steg var. Jeg skjønner nemlig ingen ting av oppskrifter! Dette skulle egentlig bli poser til brød og rundstykker, men de ble kanskje litt i minste laget. Mandariner derimot, passer de perfekt til =) Jeg måtte også prøve meg på en annen variant når jeg var så godt i gang. De het gaveposer i oppskriftsboka, men kan vel brukes til litt av hvert. Disse gikk raskere å sy, men jeg synes kanskje brødposene ble finere. Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg skal lage sammen med barna. Hva er artigst for dem? Jeg tror jammen jeg skal prøve å sy noen hjerter også, det var så mange fine inne i boka mi.

Så for dere som lurer på om dere kanskje kunne klart å sy noe: Svaret er ja! Jeg skal legge ut min fremgangsmåte på posene som mamma har lært meg. Jeg er sikkert på at dere greier det!

Forandring fryder

Når jeg starter på et nytt prosjekt blir jeg som regel fort ferdig. Ikke fordi jeg er så fryktelig effektiv,  men mest fordi jeg er så veldig spent og nysgjerrig på hvordan resultatet blir. Denne gangen derimot har prosjektet dratt ut i det vide og brede og jeg hadde nesten gitt opp håpet om at det noen gang skulle bli ferdig. Men etter det femte (!) strøket med hvitmaling bestemte jeg meg for at det jammen fikk være bra nok dekk og trøstet meg selv med at jeg sjelden har flombelysning på inne i stua. Ergo er det ingenting som kan røpe at skapet en gang har vært brunt.

Jeg ble veldig fornøyd, men innser nå at det er ikke bare bare å få ett nytt skap inn i stua. Det skal jo passe sammen med resten også! Så nå må jeg jammen på skattejakt igjen. Denne gangen for å finne en sjenk/kommode som med et malingsstrøk eller fem kan bli i samme stil som skapet. Egentlig tror jeg maletålmodigheta er brukt opp for en periode, men det hadde jo vært kjekt å fått alt ferdig til jul!

Slik gjorde jeg det:

1. Skru av alle knopper og duppeditter som ikke skal males
2. Ta ut glassene hvis det er mulig.
3. Ta ut skuffer og hyller og sett/heng legg de på en måte som gjør at du kan male alt på en gang.
Jeg slo to tynne spikere i hver av endene på hyllene og la de så mellom to bord. Slik kunne jeg male    begge sidene på en gang, uten å vente på at malinga måtte tørke.
4. Puss lett med fint sandpapir for å glatte ned overflaten og gi bedre heft.
5. Vask godt med salmiakk/kraftvask
6. grunn med Jotun universal heftgrunn
7. Mal tynne strøk med oljemaling. Så mange strøk som må til for at malinga skal dekke helt.
8. Fest glass, ha i skuffene, skru på knopper og håndtak. Bær på plass =)

Mange krinkler og kroker kan virkelig gå på tålmodigheten løs. Det er fort gjort at det renner noen malingsdråper som du ikke får strøket vekk. Og det blir ikke noe fint. Da er det bare å pusse de bort og male over igjen. Det er også fryktelig synd at den gode gamle oljemalinga nå forsvinner. Jeg prøvde den nye og superdyre maling som skulle være det beste alternativet til oljemaling, men jeg var slett ikke fornøyd med den.

... Å Karilua ...

Denne lua er artig å strikke. Og det går kjempefort! Artig og eksperimentere med ulike farger og striper.  Du starter i et hjørne og øker ei maske i starten på hver pinne. Tilslutt ender du opp med et rektangel som du syr sammen på et finurlig vis. Lua skal liksom være en lookalike til De orginale Kari Traa -luene. bittelitegrann billigere å strikke de selv, enn å kjøpe de i butikken.
Her kan du finne oppskrifta. Prøv du også, det er lett som en plett!

Nikkislue!

 Da gjenstår det å se om naboen blir fornøyd med bestillinga. Trøbla veldig med bokstavene. Skulle jo egentlig ha snirklekrusedulleskrift tenker jeg, men det var helt umulig.. K'en var ikke noe særlig samarbeidsvillig.
Så da spørs d om gullgutten benytter angreretten og bytter den i en ny og bedre.
Petter har også tatt opp igjen lueproduksjonen, så nå er det hekling for alle penga her i huset.

Har endelig funnet et heklegarn som oppfyller alle kriteriene mine: Tjukt nok til å hekle på pinne 6, (uten å hekle med dobbel tråd), og helst ikke ull, men blankt, mykt og fint. Da er lua hekla på 1- 2- 3!